|
Tekst Marit Andersen
Utstillingtrening
Den første gangen i
utstillingsringen kan oppleves litt skremmende, både for hund og
eier. Litt trening på forhånd er derfor lurt.
Det er i all vesentlighet fire ting hunden trenger å kunne i
utstillingsringen: Tannvisning, måling, stå pent og å trave
pent i band. Her kommer et lite kurs. Vil du lære mer kan du
melde deg på et dressurkurs; valpekurs, grunnkurs, unghundkurs,
LP1 eller lignende i nærmeste (bruks)hundeklubb.
Tannvisning
Dommeren kommer til å undersøke hundens bitt, for å se at den
har korrekt saksebitt og riktig antall tenner. I tillegg brukes
tannvisningen som en indikasjon på hundens tilgjengelighet
(gemytt). Hunden skal villig la dommeren se på tennene, og ikke
trekke seg unna, knurre eller glefse.
Trinn 1. Start
med å se på hundens tenner når den er avslappet, gjerne mens
den sitter eller ligger inne i stua. Studer tennene forfra og fra
begge sidene. Dersom hunden er rolig og flink, roser du den mens
du ser på tennene. Bruk lange vokaler og beroligende stemme:
”Braaaa! Fliink
piiia! osv. og gi den en godbit.
Belønning brukes for
å øke sannsynligheten for at hunden skal gjenta det den nettopp
gjorde. Det er derfor viktig at belønningen kommer i rett tid,
dvs. mens den er som flinkest. Om du faktisk får sett tennene
eller ikke er uvesentlig på dette stadiet. Bruk små godbiter som
er lette å svelge; pølse, ost, fiskepudding osv. er utmerket
oppskjært i ca ½ cm store biter.
Trinn 2, a. Når
dette går bra, trener du på samme måte mens hunden står.
Deretter går du ut og trener. Du trener tannvisning når du er
ute å går en tur langs veien eller i skogen, i bilen, på besøk
hos naboen osv. Dette kalles å generalisere, dvs.
at hunden lærer å utføre øvelsen (tannvisning) i alle
situasjoner og steder. Når dagen kommer at tenner skal vises
på utstillingsplassen, vil dette ikke komme som noen
overraskelse. Hunden har lært at dette gjøres hvor som helst og
når som helst.
Trinn 2, b.
Samtidig er det viktig at hunden lærer seg at andre enn eier skal
se på tennene. Start på begynnelsen igjen, med en rolig liggende
eller sittende hund, og la personer hunden er fortrolig med se på
tennene først. Start for eksempel med familiemedlemmene, naboer
og venner. Du kan enten vise dem hvordan de skal belønne hunden,
eller du kan stå ved siden av og rose og gi godbit selv. Neste
skritt er å la mennesker hunden ikke kjenner så godt se på
tennene. Ha alltid godbiter i lomma, slik at du kan benytte
muligheten når du støter på en passelig hjelper på turen.
Be ikke folk som er
redd hunder, eller som hunden viser aversjon mot om å prøve. Hunden
lærer øvelsen riktig bare når du får anledning til å belønne
den. Gå derfor fram i et tempo som hunden takler. Noen hunder
har ingen som helst motforestilling mot at fremmende plukker den i
kjeften, mens andre oppfatter det som ytterst ubehagelig eller
provoserende. Unngå kjefting om hunden trekker seg unna, øk i
stedet rosen når den gjør det rett og finn en godbit som hunden
absolutt vil ha. Da finner den seg gjerne i mer. Unngå å lene
deg over hunden eller stirre den i øynene mens du ser på tennene
(aggressiv opptreden på hundespråket), og bruk rolige
bevegelser.
Måling
Alle elghunder skal i
utgangspunktet måles på utstilling. Dommeren måler hundens
mankehøyde, for å kontrollere at den holder seg innenfor
standardens oppgitte mål. Svært mange hunder reagerer med
usikkerhet første gang et fremmed menneske bøyer seg over dem
med en kjepp i handa, som så presses ned over ryggen på dem (kan
lett oppfattes som en form for undertrykking eller dominans). Det
er derfor svært viktig å trene på forhånd slik at hunden ikke
blir skremt.
Trinn 1. Finn
fram en tommestokk som du lar hunden snuse på, og som du stryker
den med, først på siden, så over ryggen. Ros og gi godbit. Sørg
for å avslutte mens hunden er flink og alt går greit. Gjenta
noen dager. Etter hvert trener du mens hunden står.
Trinn2. Brett
tommestokken i vinkel og stryk den over ryggen på hunden, til den
ligger over manken (skulderen). Press lett, ros og gi godbit. Det
er ikke så farlig at tommestokken ikke når i bakken. Det viktige
er at hunden står i ro mens man trykker tommestokken lett ned
over ryggen på den. Husk å rose og gi godbit, og avslutt
alltid øvelsen når hunden utfører den perfekt (selv om du
bare fikk prøvd to ganger). Da husker hunden treningen som noe
moro. Du kan alltids trene på noe annet.
Trinn 3, a. Nå
skal øvelsen generaliseres. Tren ute under ulike situasjoner og på
forskjellige steder slik som forklart under forrige øvelse.
Trinn 3, b. Nå
er tiden kommet til å lære hunden å la seg måle av andre.
Start med familiemedlemmer, venner og kjente som hunden liker og
har fortrolighet til. Øk vanskeligheten ved å introdusere
fremmede mennesker av begge kjønn og i alle aldre.
Sørg for å ha
tommestokken i lomma hver gang du er ute med hunden, og selvfølgelig
godbiter. Du kan eventuelt fylle lommene med tørrfor til katter,
og bruke det som godbit når du ikke har noe annet for handen.
Stå pent
Når dommeren skal bedømme
hundens eksteriør; utseende, er det viktig at den kan stå i ro.
Den stilles opp med siden til dommeren som studerer den, gjerne
ved å gå litt fram og tilbake rundt hunden. Hunden må kunne stå
rolig mens dommeren kjenner på pels, muskulatur og beinbygning.
Dersom hunden har lært å stå pent på komando, er det mye
lettere å få til både tannvisnig og måling.
Trinn 1. Start
å tren med løs hund, inne eller i hundegården, eller bind den i
en line slik at du har hendene frie. Stå på siden av den stående
hunden, og hold håndbaken foran snuten på den som et stengsel. Når
hunden blir stående rolig, ros og gi godbit.
Trinn 2. Etter
hvert går du selv et skritt fram mens du holder håndbaken foran
hunden. Etterhvert øker du avstanden. Når hunden står stille
hver gang du viser den håndbaken, kan du legge på kommandoen:
” Stå”.
Trinn 3. Nå
skal øvelsen generaliseres. Tren tidlig og sent, før mat og
etter, inne og ute, i skogen og utenfor butikken. Bruk fantasien,
men glem ikke godbiten og ros.
Trave
pent i band
Dommeren er interessert i å
se hunden mens den springer. Noe av det viktigste for en jakthund
er nettopp at den er korrekt bygget, slik at den beveger seg med
minst mulig anstrengelse. En dårlig bygnad kan gi feilbelasning
og skade på sikt.
Hunden skal springe på
førerens venstre side. Den skal ikke trekke i bandet, verken
framover eller til siden, hoppe opp og ned eller dras rundt i
ringen etter føreren. Den skal derimot trave pent
rundt i ringen, med oppmerksomheten rettet mot føreren.
Utfall mot andre hunder på utsiden av ringen, ved knurring eller
bjeffing tar seg heller ikke særlig pent ut.
Trinn 1. Start
treningen inne uten band, og med hunden ved din venstre side. Hold
godbiten i den venstre hånda, og få hunden til å følge med
mens du går. Ros hunden for at den følger etter, og gi belønningen
mens du går. Det gjør ikke noe om hunden stopper opp litt når
den får godbiten, det viktigste er å få fortalt den når
den er flink. Øk tempoet etter hvert slik at dere kommer opp i
trav.
Trinn 2. Nå
skal du gjøre det samme med band på hunden. Bruk et
vanlig koppel i passe lengde. Fleksiline er helt uaktuelt i
utstillingsringen og ubrukelig å trene med. Halsbåndet skal være
av vanlig type, halvstrup eller strup. Hold koppelet i høyre hånd
og godbiten i venstre. Få hunden til å løpe etter godbiten og
belønn når den traver fint ved siden av deg. Det er viktig at du
belønner når hunden traver pent, og ikke når den hopper eller
galopperer ( da er
det jo det den lærer).
Når hunden springer
pent ved hjelp av godbiten kan du gå over til bare å ha litt
godbitlukt på fingrene, og så ta fram godbiten når dere har
sprunget en stund. Husk bare at dersom belønninga kommer først når
dere har stanset, så er det det hunden belønnes for og lærer.
Når hunden har lært
å føre seg pent på utstillig, kan du eventuelt investere i et
utstillingsband. Disse bandene er tynnere enn vanlig, og egner seg
ikke for hunder som drar og sliter i bandet.
Innlæring ved hjelp av
godbit
De fleste har erfart at hunden lærer fortere ved hjelp av godbit,
og det er en helt korrekt iaktagelse. I tillegg til at hunden
oppfatter noe godt som en belønning, øker mat også konsentrasjonen,
samtidig som den virker beroligende. Brukt sammen med ros og klapp
er det derfor den mest effektive innlæringsmetoden vi har. For å
holde vedlike en øvelse hunden har lært, må vi fortsette å belønne
innimellom, omtrent 40% av gangene er passe på våre hunder.
Ellers vil motivasjon og kunnskap bli stadig dårligere hos
hunden. Trøsten er at det går mye fortere å lære inn en øvelse
på nytt, dersom hunden har vært borti det tidligere.
Tips før utstillingen
Bad hunden en uke til to dager før
utstillingen Den skal være ren og børstet. Klipp klørne noen
dager før. Ikke vent til siste liten, da kan et feilklipp føre
til at hunden halter utstillingsdagen. Puss hundens tenner, og
fjern eventuell tannsten. (Sørg alltid for å fjerne tannstein når
du er hos veterinæren og hunden er bedøvd, ved røntgen osv.)
Ha gode sko, du skal
springe med hunden i ringen. Beveger du deg lett og uanstrengt er
det lettere å få hunden til å gjøre det samme. Klærne dine
skal framheve hunden, i alle fall ikke få den til å forsvinne.
Bruk ikke svart bukse til svart hund osv. Da forsvinner hundens
kontur. Bruk heller ikke hvite klær til hvit hund, det kan lett få
hunden til å virke skittengul. Joggeklær er ikke normal kotyme i
utstillingsringen, og dress på en utendørs elghundutstilling
blir kanskje i meste laget. Se an vær og utstillingsplass. Innendørs
utstilling krever som regel litt mer antrekk.
Tips på utstillingsdagen
Ta med godbiter, og husk at det
som fungerer hjemme i stua ikke nødvendigvis fungerer i
konkurranse med 50 andre hunder, tisper som nettopp har hatt løpetid
og unger med iskrem.
Husk vannskål og
gjerne en flaske med vann, slik at du slipper å gå så langt
hver gang hunden er tørst. Børste og stålkam til finpussen før
du skal i ringen, og mat dersom det tar lang tid før dere kommer
hjem.
Ta eventuelt med en
lang line, slik at hunden kan luftes godt før utstillingen. Sørg
for at hunden har fått en tur før den skal i ringen, det er ikke
moro om det første den gjør er å sette seg på do, eller at den
springer krokete fordi den er trengt. Om den har fått beveget seg
litt på forhånd og hilst på noen hyggelige hunder, så roer den
seg sannsynligvis litt.
Glem for all del ikke
vaksinasjonsattest og stamtavle. Husk utstillingsnummeret og en
sikkerhetsnål eller annet til å feste det på jakken med.
Ta med penger til
katalogen, der finner du en del forklaringer og oversikt over alle
hunder som er med på utstillingen, samt penger til kaffe og mat,
dersom du ikke har dette med deg. Er du så heldig å vinne vil du
få en premie, men diplom og rosetter må du kjøpe. I tillegg
selges det alltid en del klubbeffekter som du kanskje er
interessert i.
Lykke til med
utstillingen!
Hilsen Marit
Andersen, utstillingsleder
|
