Hals og kropp:

Halsen skal være muskuløs, og lengden skal være omtrent like lang som hodet. Manken skal være velutviklet og litt høyere enn rygglinjen. Brystet skal være dypt, kraftig og muskuløst, og underlinjen skal være lett opptrukket. Hunden skal være forholdsvis lett og elegant bygget, med en rektangulær kropp. Lenden skal være bred, muskuløs og lett hvelvet. Krysset skal være brett, langt og lett fallende.

Halen skal være høyt ansatt, middelslang og jevnt tykk, og ha tett pels men uten fane. Den skal bæres ringlet, men ikke for hardt knyttet, over eller nært inntil ryggen. Helst skal man kunne se litt luft mellom halen og ryggen.

Benstamme og bevegelser:

Bena skal være rette og parallelle, med velvinklede haser og kneledd. Vinkelen mellom skulderen og overarmsbenet skal være 90 – 100 grader. Mellomhånden skal være lett vinklet. Sporer på bakbena er ikke ønskelig, men ganske vanlig. Det er også vanlig at disse fjernes like etter fødselen, slik at de ikke blir til ulempe for hunden senere. Potene skal være ovale og godt knyttede.  

Pels:
Den hvite pelsen er tett og glatt tilliggende, med myk underull. Fargen skal være ren hvit. Innslag av svak gulaktig tone kan tolereres. Det er vanlig at hunden får en mer gulaktig tone i pelsen ettersom den blir eldre. Man skulle kanskje tro at en hvit pels er vanskelig å holde ren, men det er ikke tilfelle. Selv om hunden er full av søle når den kommer inn, er pelsen smussavstøtende, og etter tørking er den vanligvis like hvit igjen.

Størrelse:
Idealmankehøyde er 56 cm for hannhunder og for tisper 53 cm. Det kan synes som om avstanden mellom hannhund og tispe er i minste laget, slik at i kull der tispene holder målet vil hannhundene ofte være en til to cm for store. Omvent vil det i kull der hannhundene holder idealmålet gjerne være tisper som er en til to cm under idealmålet. Det er fortsatt ganske stor genetisk variasjon når det gjelder høyden.

Diskvalifiserende feil

Hunder som er aggressive mot mennesker eller andre hunder, eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. Disse ønskes ikke benyttet i avl. Hos hannhunder må begge testiklene være fullt utviklede og normalt beliggende i pungen. Da rasen fremdeles har en smal genbase, er det viktig at hunder av god type ikke nulles ut på grunn av størrelse eller skjønnhetsfeil.

Svensk Hvit Elghund er kjent for sitt gode gemytt. Den er vennlig mot folk og andre hunder, og dette er ansett som en av rasens største fortrinn. Å ta vare på den Hvite Elghundens utmerkede gemytt er også rasens fremste avlsmål. Videre avlsmål er å forbedre helse og jaktegenskaper, og ta vare på rasens gode eksteriør. 

Vakker og populær

Svensk Hvit Elghund fungerer like godt som familiemedlem som jaktkamerat. Med sin hvite og vakre fremtoning og sitt trivelige temperament skaper rasen interesse også utenfor jakthundkretser. Den er vennlig mot folk og andre hunder, og selv om den varsler når det kommer fremmede, bjeffer den ikke i utide. Det går som regel greit å la hunden gå løs på tunet uten at den stikker av. Den blir ofte god venn med andre dyr, forutsatt at den vennes til dette fra den er valp. Den er livlig og lettlært, og så lenge den får tilstrekkelig mosjon er den rolig inne i huset. De fleste er svært glade i og tålmodige med barn, noe som har gjort rasen svært populær i småbarnsfamilier.

Det er likevel stor enighet blant hvithundfolket om at rasen først og fremst er en jakthund, og oppdrettere har hele tiden sørget for at valpene har vært solgt til jegere.

Svensk Hvit Elghund er ideell for det jaktlaget som er avhengig av bare en hund, og skal benytte den til både ettersøk og til jakt. På små og trange val er Hvithunden perfekt. På grunn av dens kontaktvillighet jakter man hele tiden med hund, og kan også veksle mellom å bruke den løs eller i band. Er man i tillegg interessert i å jakte flere viltarter, men bare har anledning til å holde èn hund, så kan Hvit Elghund fylle flere behov. Jeg kjenner til Hvithunder som blir brukt til å jakte rådyr, hjort, reinsdyr, elg, bjørn, grevling, oter, gaupe og villsvin. Så får man heller bære over med at den også kan vise interesse for mus, hare og storfugl. Med litt trening går det som regel greit å styre interessen dit man ønsker den.

På jaktprøver får Hvithundene ofte trekk for små søk og dårlig påhengelighet, noe som gjerne er et utslag av rasens samarbeids- og kontaktvillighet. De nye nordiske jaktprøvereglene vil forhåpentligvis rette opp dette og gjøre det mer interessant for eiere av Svensk Hvit Elghund å gå jaktprøver i framtida. I praktisk jakt passer Svensk Hvit Elghund meget bra for de fleste.