Kennel Terjeviken
Terjeviken er navnet både på
eiendommen og kennelen vår. Vi bor ved sjøen, på Dyrøy i
Troms, langt nord i landet. Om sommeren har vi midnattsol, og
om vinteren kan vi glede oss over et fantastisk nordlys.
Vi som bor her, er datteren Jenny Sofie, min mann Terje og
meg, Marit. De tre eldste barna har flyttet hjemmefra for å
gå på skole og arbeide. Familien består også av en katt,
og selvfølgelig hundene våre.
Jeg, Marit , fikk min første hund i
1973, en Border collie jeg gav navnet Lucy. Min store
interesse for hunder startet med henne. I dag er jeg er
instruktør i lydighet. Jeg har også tatt en rekke kurs for
oppdrettere. Ringsekretæreksamen har jeg også, og jeg har
bl.a. gått kurs i kynolog. i regi av Norsk Kennel Klub.
Jeg
har vært aktiv i Svenska Vita
Älghundklubben siden vi fikk vår første Svenske Hvite
Elghund Dewita. Jeg har sittet som en av to norske medlemmer
i avlsrådet, og jeg har også vært styremedlem i noen år.
Jeg er medlem i flere hundeorganisasjoner, som for
eksempel Norsk Kennel Klub, Svenska Kennel Klubben og Troms
Elghundklubb, hvor jeg for tiden sitter som leder i
styret. Jeg er også leder i Avlsrådet for Svensk Hvit
Elghund i Norge.
I Juni 1995 hentet vi Dewita fra Sverige.
Svensk Hvit Elghund var den gangen ikke vanlig i Norge,
spesielt ikke i Nord-Norge hvor vi bor.
Dewita
ble fort en juvel for oss, med sitt utmerkede temperament og
gode jaktegenskaper. Hun ble også en stjerne i
utstillingsringen med en mengde BIR og også BIS.
Dewita var starten på Kennel Terjeviken. I 1997 fikk vi vårt
kennelnavn, og i 1998 ble det første kullet med seks valper
født. Vi beholdt Dewitas datter Snøstjerna Bonnie D av
Terjeviken, fra det første kullet. Det andre kullet ble født i
1999, åtte valper, og to av dem ble eksportert til Sverige.
Alle kullene våre blir oppdrettet inne i
huset, og valpene behandles som familiemedlemmer på samme
måten som de voksne hundene. Vi har en stor hage hvor hundene
elsker å være og leke med hverandre.
I
2002
importerte vi Diva-Dixie von Antina (Diva) fra Gerda og
Manfred Müller i Tyskland,
rasens hjemland.