Tekst
Marit Andersen
FRAMGANGSMÅTE VED FORSTERKNING
Kontinuerlig
forsterkning: Hunden utfører èn adferd / øvelse – noe som
fører til ett klikk (og belønning) – noe som igjen fører til
at hunden lærer adferden/øvelsen. Ratio 1:1.
NB! Suksessraten bør være minst 9:1 under hvilken som helst
situasjon før du går videre.
For eksempel: hunden
utfører ”sitt” utmerket 9 av 10 ganger.
Variabel
forsterkning: Hunden jobber mer for samme belønning – uten
at øvelsen blir dårligere. Ratio 2:1, 3:1, 4:1 osv.
Når adferden er på plass (ratio 9:1) forsterkes ikke lenger hver
øvelse, men annen hver eller tredje hver øvelse. Hunden lærer
at forsterkningen kommer, men den vet ikke nøyaktig når. Den
fortsetter derfor å by på adferden, lenger og lenger og
tydeligere og tydeligere, for å få føreren til å klikke.
Adferd/øvelser som
forsterkes jevnlig blir ofte motstandsdyktige mot å dø ut. –
Derimot er det forholdsvis lett å endre adferden/øvelsen.
Eks. Hunden hopper på
folk som kommer på besøk -> lærer i stedet å sette seg for
å få kos og klapp.
En øvelse blir
motstandsdyktig mot å dø ut når vi forsterker den intensiverte
adferden / øvelsen. (2)
Eksempel: Hunden
tigger ved bordet, og får noe godt (belønning) bare av og til,
dvs. når den har ventet ekstra lenge, eller mast ekstra mye
(eller i verste fall begge deler).
En øvelse dør ut når
den ikke forsterkes, men først etter at intensiviteten har økt.
(1)
Eksempel: Hunden
tigger ved bordet, og får ikke belønning. Hunden fortsetter å
tigge, og prøver nye triks, dytter borti med snuten, ser personen
i øynene, leker sirkusartist, bjeffer osv.
- Hunden
får fremdeles ingen ting, noe som fører til at adferden
sakte men sikkert opphører.
- Den
intensiverte adferden forsterkes (hunden får omsider
godbiten), noe som fører til at adferden nå er enda mer
befestet.
Problemstilling:
-
Ved å vente for lenge for tidlig kan det føre til
at øvelsen dør ut.
-
Ved å vente for lite vil øvelsen ikke befester seg
godt nok.
Variabel forsterkning bør
forbeholdes øvelser som krever lang varighet, som for eksempel
”sitt/dekk/stå og bli”.
Yo-Yo-effekt
Mål: Få hunden til å sitte/ligge/stå lengre.
-
Hunden kan ikke forutse hvor lang sitt vi ønsker,
for eksempel 5 minutter, og er garantert å misslykkes om vi
begynner å trene 5 minutter sitt direkte. Det er overveiende
sannsynlig at den reiser seg før det har gått 5 minutter.
Metode: Variabel forsterkning med
intervaller, +/- 50 %.
-
Utgangspunkt: Hunden sitter i 5 sekunder uten
problem (ratio 9:1).
-
+/- 50 % blir 2,5 -> 7,5 sekunder. Vi trener nå
”sitt” i intervaller mellom ca 3 og 7 sekunder, og vi
forsterker nederste og øverste intervall minst 3 ganger hver, og
vi legger inn noen overraskende korte, før vi avanserer.
Viktig! De korte
”sittene” som forsterkes innimellom forhindrer at hunden
opplever at øvelsen bare blir vanskeligere og vanskeligere, og at
du som fører aldri blir fornøyd likevel, og at det derfor ikke
er noen vits i å anstrenge seg.
Når hunden er stabil
(ratio 9:1) på 7 sekunder, går vi videre til å jobbe på en
skala fra 3,5 til 10, 5 sekunder (4-10 sekunder).
Jackpott
Problemstilling:
Hvorfor skal hunden jobbe stadig hardere dersom belønninga alltid
er den samme? Ville du ta på deg mer ansvar og flere oppgaver for
samme lønn?
Løsning: Vi innfører
jackpott som en ekstra belønning for ekstra anstrengelser.
NB! Jackpott skal ikke
brukes som motivasjon i seg selv, men kun være belønning for
ekstra innsats.
OBS! Hunden vet ikke om
du holder tilbake belønningen fordi den gjør feil, eller fordi
du vil ha mer.
Om hunden prøver ut
ulike varianter som er feil, så får den ingen forsterkning. Den
vil sannsynligvis prøve den riktige adferden igjen (eller i alle
fall en mer riktig adferd), slik at den får bekreftet hva som er
rett. Å prøve ut flere gale måter før den finner den riktige,
er med på å lære hunden øvelsen enda bedre. Den vet ikke bare
hva som er rett, men også hva som ikke er rett.
Kontroll
Test om hunden kan øvelsen:
- Hunden
utfører ”sitt” når du sier ”sitt”.
- Hunden
utfører ikke for eksempel ”ligg” når du sier ”sitt”.
- Hunden
utfører ikke ”sitt” når du sier for eksempel ”ligg”.
Når alle disse tre
faktorene stemmer kan hunden din øvelsen ”sitt”, og ikke før.
Deretter må øvelsen
generaliseres; dvs. utføres i ulike omgivelser, på avstand osv. |
